Jeg har kanskje begynt å finne små lysglimt langs veien,
men jeg går fortsatt i mørket.
Jeg går kanskje mer oppreist,
men jeg bærer fortsatt mye tungt på skuldrene.
Jeg går kanskje mer målrettet,
men jeg vet ikke hvor jeg vil.
Jeg går kanskje sammen med andre jeg møter på veien,
men jeg føler meg fortsatt alene.
Mens jeg går langs en mer opplyst vei,
glemmer jeg ikke henne som lå fortapt i en tett skog.
For hadde ikke hun kjempet,
så kunne jeg ikke gått her nå.
Jeg går
Oppdag mer fra Chloé Liland
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.