Chloé Liland

Første gang jeg fikk høre,
Høre at det var andre som sleit,
Sleit med den samme smerten,
Smerten ble da litt lettet.

Lettet over at noen andre forsto,
Forsto det jeg bærte på ryggen,
Ryggen som kollapset sammen,
Sammen var ikke alt godt.

Godt ble overskygget over tid,
Tid leger ikke alt som gjør vondt,
Vondt som mange andre har,
Har jeg ikke skjønt?

Skjønt at hvor flere,
Flere som kjente seg igjen,
Igjen var vi for mange,
Mange som ikke ville ha det sånn.

Sånn kan det ikke være,
Være mer enn noen burde tåle,
Tåle mørket som sluker en alene,
Alene ønsket jeg at jeg sto i det.

Det er jo en smerte som jeg ønsker ingen,
Ingen skal måtte ha det så vondt som jeg,
Jeg hadde bært det for alle om jeg kunne,
Kunne ønske ingen sleit som meg.