Chloé Liland

Det nærmer seg ett år siden boken min kom ut i bokhandlerne.

På denne tiden i fjor satt jeg og leste den igjen og igjen, på jakt etter de små skrivefeilene. Det var min første bok, og jeg visste egentlig ikke hva som ventet meg da den først var ute i verden.

Det jeg ikke var forberedt på, var hvor alene jeg kom til å føle meg i prosessen etterpå.

Jeg ga ut boken gjennom et hybridforlag. Jeg betalte en fast sum, og de hjalp meg med å få den inn i bokhandlerne. Markedsføringen sto jeg derimot for selv. Det hadde jeg ikke helt forstått rekkevidden av på forhånd.

Til tider føltes det som å rope ut i et tomrom. Jeg var motivert i starten. Sendte e-poster til bokhandlere og aviser. Jeg ville jo at folk skulle vite at boken fantes. Det jeg ikke var forberedt på, var hvor stor kamp det er å få oppmerksomhet. De fleste svarte ikke. Lokalavisen skrev heldigvis om både meg og boken. Noen måneder senere gjorde Psykologisk.no det samme. Men der stoppet det.

Det er et tøffere marked enn jeg hadde sett for meg. Kanskje ekstra tøft for meg, fordi jeg ikke liker å ta plass. Jeg klarer ikke å rope i et rom fullt av mennesker jeg kjenner og nå skulle jeg plutselig rope ut til hele Norge. Det var aldri en taktikk som passet meg.

Så jeg vendte meg mot sosiale medier. Jeg lagde en TikTok-konto og begynte forsiktig. Jeg har dårlige erfaringer fra enkelte miljøer på nett, så jeg var bevisst på ikke å trigge andre slik jeg selv tidligere har blitt trigget.

Etter hvert fikk jeg litt fart. Jeg merket at det ble solgt noen bøker her og der. Men det har gått langt tregere enn jeg så for meg. Da boken kom ut, kjøpte og solgte jeg 75 eksemplarer til mine nærmeste. Før nyttår hadde jeg solgt litt over 100 totalt.

Og likevel: det handler ikke om å selge flest mulig bøker.

Det handler om å nå dem som kan ha nytte av den. Jeg ga ut denne boken fordi jeg ønsket at andre skulle føle seg mindre alene. Men hvis ingen vet at boken finnes, kan jeg heller ikke nå dem.

Så nå velger jeg slow and steady. Jeg håper boken finner frem til de riktige. Og at de som har hatt glede av den, deler den videre med noen som kan trenge den.